Landåshallen

Den kombinerte idretts- og svømmehallen på Landås er et av flere bygg som lenge har stått til forfall, og hvor kommunen avventer egen beslutning om rehabilitering eller rivning. Docomomo har benyttet denne ventetiden til å utarbeide et utkast til et fredningsdokument, som er oversendt Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

I begrunnelsen til Docomomo heter det at Landåshallen er et enestående eksempel på et forseggjort og monumentalt samfunnshus fra etterkrigstidens store samfunnsløft. Som idrettshall har Landåshallen en stor symbolverdi for den sunnhetstanken som lå bak ideen om sunne boliger og oppvekstmiljø for alle. Det var en viktig drivkraft for en offentlig villet samfunnsutvikling, byplanlegging og arkitektur på 1950- og 1960-tallet.

Landåshallen er tegnet av en prisbelønt arkitekt som aldri falt for fristelsen til formal nostalgi eller kopiering av samtidens internasjonale forbilder, men ga hvert bygg sitt særpreg, sin tolkning ut ifra oppgave og situasjon. Kåre Frølich hadde bakgrunn fra Bergensskolens sans for innlevelse i landskapets og tomtens utfordringer og detaljenes betydning for helheten. Samtidig så Frølich det som en frihet, og nærmest en plikt, å skape et samtidig arkitektonisk uttrykk. Som få arkitekter behersket han den store og den lille målestokk, og han evnet å gi det enkelte anlegg og bygg et klart hovedgrep kombinert med gjennomarbeidede nyanser. Det finnes ingen «Frølich- arkitektur», men mange selvstendige Frølich- verk, der Landåshallen er et av de aller fremste.

Landåshallen har klare referanser til samtidens internasjonale funksjonalistiske strømninger. Her nevnes Le Corbusier, Alvar Aalto og Hans Scharoun. Av gjenkjennelige egenskaper kan nevnes frihet og mot til et selvstendig og djervt formspråk, det å gi lokale samfunnshus et monumentalt preg, det å lage en samlet komposisjon av ulike bygningselementer og det å bruke og å eksponere industriens egne materialer. Samtidig fremstår Landåshallen som et selvstendig arkitektonisk verk.

Landåshallen er et utkomponert arkitektonisk verk med en klar hovedidé der former beskriver funksjoner. Kombinasjonen av en betjenende og en betjent del, der delene er gitt et nærmest kontrasterende formspråk og materialbruk, til en samlet komposisjon, er utført på en mesterlig måte. Det gjør Landås- hallen til et unikt arkitektonisk verk.

Landåshallen er ikke bare et funksjonalistisk, men et funksjonelt bygg. Det å kombinere en svømmehall med en idrettshall med scenefunksjoner var en bygningsteknisk ny og meget krevende oppgave. Dette er løst forbilledlig enkelt og robust, slik at hallen fungerer den dag i dag, etter 50 års intens bruk. Hallen er derfor i stor grad autentisk sammenlignet med den hallen som ble bygget for 50 år siden, når det gjelder plassering, funksjon, form og materialbruk.

Det er mange årsaker til at hallen tilfredsstiller kravene til fredning etter kulturminnelovens § 15. Landåshallen er et unikt arkitektonisk verk, tegnet av en fremtredende arkitekt, den er representativ for en viktig epoke i landets utvikling, og bygget tilfredsstiller kravene til ekthet og autentisitet. Det er byggets hovedkonstruksjon, dets eksteriør som har spesiell arkitektonisk verdi.

Landås på begynnelsen av 1950-tallet med nye blokker i Nattlandsveien. Store deler av strøket er fremdeles landlig idyll. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S. Arkivet etter Bergen Formannskap, Bergen Byarkiv.